Bali

Taktskifte

English version further down

Gradvis og nesten umerkelig har det skjedd noe i familien. Her om dagen gikk det opp for meg for fullt; livet på Bali har blitt rutine.

Jentene, og spesielt Dina, har gått fra å komme hjem fra skolen sliten og frustrert, til å skravle i vei og ha tusenvis av små og store ting å fortelle oss. Karla har begynt å kose seg med maling og tegning eller en bok igjen. -Og nå er det engelske bøker hun leser! Hun har også funnet tilbake gleden ved å gå på svømmetrening, og hun smiler og ler og tøyser med venninnene sine. Den litt mørke skyen som lå over oss i perioden etter at vi kom tilbake fra Australia er fordunstet!

En typisk hverdag

En typisk dag for familien Solvang Lauknes er likevel vanskelig å beskrive. For barna sin del er hverdagen selvsagt faste rutiner som å rekke biobussen til skolen hver morgen kl 07.20, og hjem igjen kl 15.30, svømmetrening, balinesisk dans, ridetime og tegnekurs. For oss voksne derimot, er dagene mens jentene er på skolen sjelden like.

Karla doing back strokes
Karla practicing back strokes
Dina on Emily
Dina on her very first riding lesson -in pouring rain

På torsdager er vi på rismarkene. Som en del av et initiativ fra den delen av Green School som jobber med samfunnsansvar og kontakt med de nærliggende landsbyene, jobber vi med å opparbeide rismarker fri for kjemikalier, og vi er med dem gjennom hele prosessen fra frøene spirer til risen skal høstes og males. En gruppe jobber også med markedsføring og forretningsmodell for å få denne tilnærmet organiske risen ut på markedet. Selv om en skulle tro at det var nok av helse- og miljøbevisste mennesker på Bali, som er villige til å betale litt ekstra for ris som er dyrket på en måte som gjør mindre skade på kloden, er det dessverre ikke helt tilfelle. De menneskene spiser nemlig veldig lite ris.

Ricefarming
Karla and a group from her class working on the rice field side by side with the adult group who is joining the local farmers to conert into organic ricefarming

Trening og fremtiden

Ettersom vi nærmer oss retur til Norge har vi trappet ned noe på hva vi engasjerer oss i på skolen. Fremdeles er vi med på en og annen interessant talk, og opplever fortsatt at det levende miljøet gir oss ny læring og perspektiver nesten ukentlig. Likevel, vi er der mindre nå enn før, og det frigir tid til f.eks trening. Morten  surfer, svømmer, trener sirkeltrening og yoga Han jobber også aktivt med å sette opp et lederutviklingsprogram i samarbeide med Elevation Barn, på Børge Ouslands Manshausen i Steigen i august. Det blir superspennende og er verdt å sjekke ut!

Selv har jeg tatt opp igjen ridning, og finner en enorm glede i denne sporten som jeg hadde så inderlig kjær som ung. I tillegg gjør jeg yoga så ofte jeg kan. Jeg er også del av et webinar-program som lærer meg hvordan jeg kan jobbe aktivt med endringsprosesser, både for meg selv og for f.eks en organisasjon. Dorian Baroni er en kraftfull og kunnskapsrik dame, og jeg har så langt fått veldig mye ut av det!

Horesback riding at Royal Sportshorse Bali
Nina in a riding lesson with KudaGuru

Jeg bestemte meg for en tid tilbake for å redusere mine ambisjoner om å skrive. Det har frigitt tid til å lese all den litteraturen alle disse beleste menneskene jeg omgås, snakker om. Av favoritter så langt er både Michelle Obamas Becoming og Tara Westovers Educated. Jeg deltar i en bokklubb som diskuterer bøker vi er enige om å lese, og i den forbindelse har jeg nylig lest boken “The Opposite of Spoilt”. Interessant i konteksten vi lever i her, med mange mennesker som har mer penger enn de kan klare å bruke, og der privatsjåfør og daglig hushjelp er helt normalt, men også relevant i et såpass priviligert samfunn som det vi har hjemme i Norge.

Marina Bay Sands infinitypool
On a short visarun to Singapore, the infinitypool at Marina Bay Sands as seen from the Skybar, in the background

Om å gi opp drømmen om rutiner

En av tingene vi har oppdaget at hjalp oss med å finne en slags ro over livet på Bali, var å akseptere at flere av de rutinene vi er vant med, ikke kan bli rutiner mens vi er her. Selv om jeg elsker å lage mat, og savner det, har jeg slått meg til ro med at så lenge vi er her blir det begrenset hva jeg kan få til. Morten lager middag en dag i uken, det samme gjør jeg, og vi har ingen ambisjoner om å lage avansert mat disse dagene. Resten av uken spiser vi ute, og i stor grad har vi faste steder vi går til på de ulike ukedagene. Det er trygt og beroligende for barna, og det funker greit for oss selv. -Og ikke minst reduserer det frustrasjonen over å lure på hva vi skal ha til middag hver dag!

Surf`s up
Karla is getting a hold of her surfing

I helgene lager vi god, norsk lørdagskveld så sant vi er hjemme. Som alle mennesker, er jentene glad i rutiner og tradisjoner, og lenge var det en utfordring at det stadig vekk dukker opp ting som vi har lyst til å være med på i helgene, som kom i veien for lørdagskvelden. Nå har de blitt mer vant med det, og aksepterer at lørdagskvelden kan forskyves til f.eks søndagskvelden. Da skrur vi på Mesternes Mester og spiser lørdagsgodterier sammen. Ettersom engelsken deres har blitt bedre og bedre, og de er stadig mer vant med den litt mer kontinentale måten å ha barna med i selskap eller på restaurant, har også slike kvelder, som før var ganske krevende, etterhvert gått seg til og blitt en slags rutine.

Holi Festival, Denpasar
The Holi Festival in Denpsar; great fun and a typical activity that disturbed our Saturday routines

Fremdeles er det litt slik at vi må være kreative for å fylle helgene, men senest på søndag hadde vi ingen planer og begge jentene klarte å kose seg hjemme, uten at frustrasjonsnivået ble for høyt. Jeg tror det handler om at hjemmet vårt etterhvert har vokst til en opplevelse av å faktisk være hjemme, og nå kan vi alle kose oss her. Det gir ro og glede, og konfliktnivået som gjennom store deler av året var en god del høyere enn det noen gang har vært hjemme, er nå sånn omtrent tilbake til normalen.

Colourful dad -Holi Festival
One happy dad on the Holi Festival in Denpasar
Garden and pool
Dina enjoying a quiet Sunday in our garden

Ferietid

Nå nærmer det seg vårferie. Som den internasjonale skolen Green School er, markeres kun de helligste av de hellige dagene i de ulike verdensreligionene, med skolefri. I forbindelse med påske har jentene kun fri Langfredag. Men før det skal vi altså ha to ukers ferie. Så tar vi tak i siste ¼ av skoleåret fra midten av april. Vi ser frem til å utforske Gili og Lombok, og er spente på hvordan det blir å se ødeleggelsene fra jordskjelvene. I tillegg kommer det besøk fra Norge, av både familie og venner! Utover det har vi noen jobbintervjuer i sikte, og fokuserer i hovedsak på å nyte den tiden som er igjen. Etter ferien kommer tiden til å suse av gårde, og straks er vi tilbake i gode gamle moderlandet. Det gleder vi oss til alle mann!

Hammock in the water
Enjoying the turqoise waters of Nusa Ceningan

English version

-Finally getting in to routines

Gradually and almost imperceptibly, something has happened in our family; life in Bali has become routine. The girls, and especially Dina, have gone from getting home from school tired and frustrated, to chattering away and having thousands of little or big things to tell us. Karla has started to enjoy painting, drawing or read a book again. -And now it`s English books she is reading! She has also found back to the joy of going swimming, and she smiles and laughs and groans with her friends. The slightly dark cloud that lay itself above us in the period after we returned from Australia is evaporated!

A typical day for the Solvang Lauknes family is still difficult to describe. For the girls, everyday life is, of course, fixed routines such as caching the bio-bus to school every morning at 07.20 and returning home at 3.30 pm, swimming training, Balinese dancing, riding and drawing lessons. For us adults, however, the days while the girls are at school are seldom equal.

On Thursdays we are on the rice fields. As part of an initiative of the part of the Green School that works with social responsibility and contact with the neighboring villages, we are working to build up rice fields free of chemicals, and we are with the local farmers throughout the process from the seeds sprouting until the rice is harvested. A group also works with marketing and business models to get this virtually organic rice out on the market. Although one would think that there were plenty of health and environmentally conscious people in Bali who are willing to pay a little extra for rice grown in a way that does less damage to the globe, that is unfortunately not quite the case. Those people eat very little rice.

As we are approaching our return to Norway, we have stepped down somewhat on how much we engage at school. We are still involved in some interesting talks, and still experience that the buzzling environment gives us new learning and perspectives almost weekly. Still, we are less there now than before, and it frees up time for physical exercise. Morten is surfing, swimming, circular training and does yoga. He also works actively with Elevation Barn to set up a management development program at Børge Ousland`s Manshausen in Steigen, Norway in August. It is super exciting and worth checking out!

I myself have taken up riding again, and find a tremendous joy in this sport that I had so much love for as young. In addition, I do yoga as often as I can. I am also part of a webinar program that teaches me how to work actively on change processes, both for myself and for organizations. Dorian Baroni is a powerful and knowledgeable lady, and so far I’ve got a lot out of it!

I decided some time ago to reduce my ambitions on the writing part. It has released time to read all the literature all the people here talk about. My favorites so far are both Michelle Obama`s Becoming and Tara Westover`s Educated. I also attend a book club that discusses books, and in that respect I have recently read the book “The Opposite of Spoilt”. Interesting in the context we live in here, with many people who have more money than they can spend, and where private drivers and maids are completely normal, but also relevant in the privileged society we come from in Norway.

One of the things we have discovered, that helped us find some kind of ease here in Bali was to accept that many of the routines we were used to, cannot become routines while we are here. Although I love to cook, and miss it, I have settled down with the fact that as long as we are here, what I can cook is limited. Morten makes dinner one day a week, as do I, and we have no ambitions to make advanced dishes. The rest of the week we eat out, and to a large extent we have regular places we go to on the different weekdays. It’s safe and reassuring for the kids, and it works fine for ourselves. -And not to forget how much it reduces the frustration of wondering what to prepare for dinner in our limited kitchen, every day!

On the weekends we try to conduct our traditional, Norwegian Saturday night routines as long as we are at home. Like all people, the girls are fond of routines and traditions, and for a long time it was a challenge that activities are constantly emerging that we would like to attend, on the weekends. They got in the way of our Saturday night family time. Now the girls have become more used to it, and accept that the family time can be shifted to, for example, Sunday night. Then we turn on NRK TV and eat Saturday candy together. As their English has become better and better, and they are increasingly accustomed to the slightly more continental way of having kids attend a party or a restaurant dinner, such evenings, which were rather demanding before, we have also gradually come to terms with.

We still feel like we have to be creative to fill the weekends. However, no later than last Sunday we had no plans and both girls managed to enjoy themselves at home, without the frustration level being too high. I think it’s about our home gradually becoming a feeling of actually being our home, and we can all finally enjoy ourselves here. It gives peace and joy, and the level of conflict that for a large part of the year has been a lot higher than it has ever been at home, is now almost back to normal.

Now spring vacation is approaching. As the International School Green School is, only the holiest of the holy days in the various world religions, count for a day off from school. In connection with Easter, the girls only have Good Friday off. But before that we will have two weeks of vacation. Then we take on the last ¼ of the school year, from mid-April to the end of June. We look forward to exploring Gili and Lombok, and are excited about seeing the devastation from the earthquakes. In addition, there are visits from Norway coming up again, by both family and friends! Beyond that, we have some job interviews in sight and focus mainly on enjoying the time left on Bali. After the holidays, the time will fly, and suddenly we are back in good old Norway.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *