Travelling

Et sjokkerende møte med vesten

Text in english further down

Juleferien er over. Det var en lang ferie det! I 4,5 uker har vi feriert sammen hele gjengen. Først to uker på Bali, der vi hadde besøk av både storebror, hans kjæreste og venner i to omganger. Etter det dro vi til Australia.

Sydney Opera House and Harbour bridge
The ultimate Sydney pic; The Opera House and Sydney Harbour Bridge in the background

En forventningsfri reise

Australia; et land langt, langt borte. De fleste får vel assosiasjoner til kenguruer og Crocodile Dundee når de hører navnet. Morten og jentene hadde aldri vært der, mens jeg har to tidligere besøk bak meg, for hhv 24 og 18 år siden. Vi hadde det så travelt før vi dro at ingen egentlig hadde bygget opp særlig store forventninger.

Coastal walk from Bondi Beach
Nice scenery on our coastal walk from Bondi Beach, Sydney

Uten forventninger ble sjokket dertil større. Vi var rett og slett ikke helt forberedt på å tre inn i vestlig kultur igjen. Joda, vi gledet oss, men hadde ikke helt sett hvordan det skulle påvirke oss. Etter 10 minutter i det lille Sydney townhous`et vi skulle bo i de første 5 dagene, var vi alle enige om at en slags udefinerbar byrde slapp taket i oss. Karla følte seg hjemme umiddelbart, og vi gikk målløst rundt og kommenterte hvor deilig det var med den friske, tørre luften, det moderne kjøkkenet som til og med hadde oppvaskmaskin og vaskemaskin og badet med hvite fliser og kermaikkvask. Selvfølgeligheter til vanlig, og ikke spesielt luksuriøst egentlig, men for oss var det som å komme i himmelriket.

Happy girls in Sydney
On the ferry to Manly beach

En slags lettelse

Ute på gata kunne vi ikke slutte å kommentere fortauene, søppelkassene og trafikklysene. Grønne plener og rene grøftkanter var en fryd å ta inn over seg. Det samme var fraværet av scootere! Vi spaserte gjennom Botanical Gardens ned mot Operahuset og kunne ikke få nok av lukten av roser. Vi nøt synet av velkjente blomster som hortensia, margeritter og kosmo`er, og ble nesten høye på duften av friskt saltvann. Langs havna satt mennesker i hvite skjorter, skjørt og høye heler. De nøt et glass vin etter arbeidstid, og vi kunne like godt vært på Aker brygge. Det jublet inni meg og jeg hadde antakelig takket ja umiddelbart, om noen hadde tilbudt meg å bytte Bali mot Sydney de neste seks månedene.

Sydney as seen from Mosman Bay
Morten pops a sparkling wine together with Bali friends in Sydney, overlooking Sydney skyline from Mosman Bay

De neste dagene nøt vi med base i Darlinghurst, Sydneys svar på Grünerløkka. Vi handlet i butikker som har det samme utvalget som hjemme, spiste hjemmelaget fredagstaco og drakk vann fra krana. -Og vi vasket håret uten at det blir som en høysåte av vannets kalkinnhold! Byen syder av små kaféer og restauranter med blide, høyrøstede mennesker, og selv om Bali forsåvidt også gjør det, var dette merkbart anderledes. Morten lot seg sjokkere og begeistre av Australias Bring Your Own-system (ta med egen vin til restauranten) og vi nøt tilgangen til gode viner, oster og annet snacks, til fornuftige priser.

Darlinghurst townhouse, Sydney
In front of our Darlinghurst home, Sydney

På tur sørover

Etter fem netter i Sydney dro vi sørover. Der hadde vi leid et hus sammen med en Sydney-familie vi egentlig ikke kjenner. Det vil si, faren i familien møtte jeg for første gang i 1994, på en buss mellom Tanzania og Kenya. Siden har jeg møtt ham noen ganger, siste gangen i 2001. Vi var spente på hvordan det skulle fungere. Døtrene hans er på alder med Karla og Dina, og vi koste oss med tur i en nasjonalpark der vi fikk se ville kenguruer, surfing og bading. Vannet var kaldt, og for første gang på veldig lenge fikk jentene blå lepper av å bade. Vi var enige om at akkurat det å fryse, det behøver man bare gjøre én gang for å bli minnet på hvor kjipt det er.

Dina freezing from a awim
It took one swim in the Antarctic waters of Sydneys Manly beach to be reminded how bad it is to be freezing…
Kangaroos
Wild kangaroos on Depot Beach
Kangaroo and the girls
A close encounter with kangaroos was great fun!

-Men å oppholde seg på rene strender der menneskene har omtrent samme strand-kultur som oss selv var deilig. Ingen solsenger, ingen barer eller beachklubber med høy musikk og ingen som ville selge oss armbånd eller saronger. Dessuten var det befriende å kunne lage mat med råvarer vi kjenner, bake gjærbakst der deigen faktisk oppfører seg som hjemme og nyte lange lyse sommerkvelder der solen ikke går ned før etter leggetid.

Walking on Seven Miles Beach, NSW
No plastic, no driftwood, just clean inviting sand for miles and miles ahead
The inviting Seven Miles Beach, Shoalhaven Heads
Karla up side down on Seven Miles beach in Shoalhaven Heads

En påminnelse om livet utenfor boblen

Det var rart å tilbringe tid med mennesker som ikke har vært i samme boble som oss selv den siste tiden. Plutselig ble vår “reise” satt spørsmålstegn ved. Å måtte forklare og overbevise om at det vi holder på med gir mening, og ikke bare er noe “weird stuff” var en utfordring. Å møte motstand i miljødebatten og forholdet til egen sårbarhet minnet oss på at det finnes en verden utenfor boblen vår, og at det å komme tilbake til Norge ikke nødvendigvis blir en affære som utelukkende møtes med  jubel og anerkjennelse.

Riverwalking
This is how happy Australia made us! Riverwalking in Shoalhaven Heads
Surfergirl
Dina on her very first time of surfing, Surfer`s Beach near Bateman`s Bay

Tilbake i boblen

Etter to uker i Australia er vi tilbake på Bali. Vi er fortsatt litt i sjokk over å være tilbake. Oppholdet i en vestlig kultur har minnet oss på hvor behagelig det er i den verdenen. Mer enn noen gang er vi bevisste hvor heldige vi er som har Norge som hjemland. Mangelen på tilgang til alt vi trenger er antakelig mer en følelse enn reell. Man kan få alt man behøver på Bali, men ikke i den samme “innpakningen” som vi er vant til. Å kunne gå inn i butikker som minner om hjemme og finne alt på ett sted for eksempel.

Shellhunting in Australia
We collected plenty of shells to bring home as souvenirs

Tankesettet vi har forsøkt å tilegne oss på Bali forsvant i stor grad i Australia. Vi må åpenbart jobber mer for å integrere det nok til at det vedvarer etter at vi har dratt hjem. Jeg tenker blant annet på forbrukersamfunnet og på kjøttkonsum. Det var bare så innnmari deilig å falle tilbake til gamle vaner…

Wine and tapas in Sydney
Australia treated us with everything we miss in Bali, like high quality wine and some proper tapas

A journey without expectations

Translated by Google Translate with slight amendments

Christmas holiday is over. It was a long vacation! For 4.5 weeks we have traveled together the whole schabang. First two weeks in Bali, where we had both big brother, his girlfriend and friends visiting in two rounds. After that we went to Australia.

Australia; a country far, far away. Most people get associations of kangaroos and Crocodile Dundee when they hear the name. Morten and the girls had never been there, while I have two previous visits behind me, 24 and 18 years ago. We were so busy before we left that no one had really built up any expectations.

Without expectations, the shock was big. We were simply not fully prepared to enter Western culture again. Yes, we were excited to go, but hadn’t quite seen how it would affect us. After 10 minutes in the little Sydney townhouse that we were going to stay in the first 5 days, we all agreed that some kind of burden let go of us. Karla felt at home immediately, and we kept wandering around and commented on how delicious it was with the fresh, dry air, the modern kitchen that even had a dishwasher and washing machine and the bathroom with white tiles and a modern sink. Actually quite ordinary, and not particularly luxurious, but for us, it was like entering heaven.

Out on the street, we could not stop commenting on the pavements, trash bins, and traffic lights. Green lawns and clean ditches were a delight to take in. The same was the absence of scooters! We walked through the Botanical Gardens down to the Opera House and couldn’t get enough of the scent of roses. We enjoyed the sight of well-known flowers such as hydrangea, marigolds, and cosmos, and became almost high on the scent of fresh salt water. Along the harbor, people wore suits, skirts, and high heels. They enjoyed a glass of wine after working hours, and we could just as well have been at Aker Pier in Oslo. I cheered quietly and I had probably accepted immediately if anyone had offered me to switch Bali to Sydney for the next six months.

The next few days, we enjoyed our base in Darlinghurst, Sydney’s answer to Grünerløkka. We traded in stores that have the same selection as at home, ate homemade Friday tacos and drank water from the tap. -And we washed our hair without it being like a high seed of the lime content of the water! The city is filled with small cafes and restaurants with happy, loud people, and although Bali also is, this was noticeably different. Morten was shocked and thrilled by Australia’s Bring Your Own system (bring your own wine to the restaurant) and we enjoyed the access to great wines, cheeses, and other snacks at reasonable prices.

After five nights in Sydney, we headed south. There we had rented a house with a Sydney family we didn’t really know. That is, I met the father in the family for the first time in 1994, on a bus between Tanzania and Kenya. Since then I have met him sometimes, the last time in 2001. We were excited about how it would work. His daughters are at age with Karla and Dina, and we went for walks in a national park where we saw wild kangaroos, went surfing and swimming. The water was cold, and for the first time in a very long time, the girls got blue lips from bathing. We agreed that to freeze is something you just have to do once to be reminded of just how bad it is. – But to walk on clean beaches where people have just about the same beach culture as ourselves was lovely. No sunbeds, no bars or beach clubs with loud music and no one who would sell us bracelets or sarongs. Besides, it was liberating to be able to cook with the ingredients we know, bake with a dough that actually behaves like home and enjoy long bright summer evenings where the sun does not go down before bedtime.

It was strange to spend time with people who have not been in the same bubble as ourselves lately. Suddenly, our “journey” was questioned. Having to explain and convince that what we are doing makes sense, and is not just some weird stuff was a challenge. Meeting opposition in the environmental debate and the relationship with one’s own vulnerability reminded us that there is a world outside our bubble and that returning to Norway does not necessarily become an affair that is exclusively meets with rejoicing and recognition.

After two weeks in Australia, we are back in Bali. We are still a bit shocked to be back. Our stay in Western culture has reminded us of how comfortable it is in that world. More than ever, we are aware of how lucky we are to have Norway as our home country. The lack of access to everything we need is probably more of a feeling than real. You can get everything you need in Bali, but not in the same “packaging” as we are used to. Being able to go into stores reminiscent of home and find everything in one place for example.

The mindset we have tried to acquire in Bali largely disappeared in Australia. We must obviously work more to integrate it enough so that it persists after we have gone home. I`m thinking of the consumer society and on meat consumption for instance. It was just so incredibly nice to fall back into old habits …

2 thoughts on “Et sjokkerende møte med vesten

  1. Nina, I have so many of the same feelings as you about our trip to Australia. I can’t wait to catch up in person and discuss more! xo

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *