Bali

Velkommen 2019!

English version further down

Nytt år, nye muligheter sier de. Muligheter vi har tenkt å skape oss selv, ut fra totalt blanke ark og en nyervervet åpenhet om hvordan en hverdag og en jobb behøver se ut. Vi går inn i 2019 med alle dører åpne, ingen alternativer avskrevet og fulle av nysgjerrighet. Er det noe 2018 har lært oss, så er det å se etter mening i det nære. Ikke la en jobbtittel eller materielle eiendeler få definere hvem vi er.

Purufucation in Holy Water
Karla and I getting purified in a Water Temple before Christmas

Under overflaten

Vi kom til Bali fulle av forventning og med et håp om å treffe mennesker som kunne utvide våre perspektiver og øyne for alt vi ikke klarer å se selv. Mennesker som er opptatt av likestilling, miljø og bærekraft. Som har satt til side tid til å gjøre noe annet sammen med sine barn, og som aktivt har valgt Green School som den fysiske rammen rundt familieprosjektet.

Vi har møtt massevis av mennesker som har både innfridd og mer enn innfridd våre forventninger. -Men så har vi også blitt enda mer bevisste hvor ulike mennesker fra tilsynelatende like kulturer faktisk kan være. Vi ser like ut, vi kan snakke samme språk, vi nyter den samme maten og kjører like biler. Likevel er vi så forskjellige at når samtalene tar en dypere vending avsløres prinsipielle forskjeller som noen ganger kan være vanskelige å forholde seg til. Det kan handle om barneoppdragelse, om likestilling eller menneskeverd.

Cat at New Earth Cooking
Enjoyed a different type of cooking class at New Earth Cooking on Boxing Day
At Tukan on Berawa beach
The whole Christmas-schabang enjoying a day at Tukan on Berawa beach

Å innse at vi kan endre oss

I løpet av 2018 har barna tatt syvmilssteg. Da Karla var syv år hadde hun ikke noe forhold til ulike språk, hvor stor verden er eller at menneskene hun møtte kunne ha annen bakgrunn, et annet hjemland og et annet språk enn henne selv. Dina er syv år nå, og snakker om sine venninner fra USA, Spania, Holland, Indonesia, England eller Malaysia med den største selvfølge. Innimellom må hun riktignok ha hjelp til å huske hvilket språk de snakker eller hvor de egentlig kommer fra, og hvilken hudfarge de har legger hun ikke engang merke til.

Vi forsøker lære barna at det meste ikke er bedre enn noe annet, det er bare ulikt og det man er vant med er som regel det man selv oppfatter som “best”. Da vi kom til Bali syntes Dina musikken fra templene var helt grusom, nå danser hun Balinesisk dans til den samme musikken, og synes den er noe av det nydeligste hun kan tenke seg. Heldigvis husker hun at hun syntes den var fæl i starten, og har et bevisst forhold til endringen som har skjedd i henne. Hvilken gave er ikke det!?

Pak Agung`s daughters and Dina at their home
Dina loves Balinese DAnce and has a dream of bringing a full costume home

En progressiv skole med utfordringer

Vi trodde jentene begynte på en skole som ligger et hestehode foran i sitt pedagogiske opplegg. På mange måter ligger den faktisk ikke bare et hestehode foran, men mer en hel hestelengde. -Men på andre områder opplever vi dessverre en konservativ skole som er preget av en kultur vi ikke hadde forventet. Gutter får være bajaser mens jenter skal i stor grad ses men ikke høres. Få av jentene er aktive i sport eller i friminuttene. Måten de snakker til hverandre på kan noen ganger minne om språket i Kardashian-serien eller noe liknende. Mennesker med mye penger og innflytelse får sette mer preg på en skole som er avhengig av skolepenger og donasjoner, enn vi strengt tatt synes er ålreit.

Testing a skateboard for the first time
Few girls surf, skate og play ball on Green School. Very different from what we`re used to in Norway. This was Dina very first time on a skate board

Når ting faller på plass

Heldigvis begynner både jentene og vi voksne likevel å falle på plass og finne ro med mennesker vi trives sammen med. Det tok sin tid, og kostet noen tårer, men nå som hjemmet vårt faktisk føles som “hjemme” og vi alle har våre rutiner på plass, har tiden nærmest bare akselerert. Skrivekløen har avtatt tilsvarende, det er rart med det; indre uro og frustrasjoner genererer mye mer jeg skulle ha sagt enn zen og tilfredshet. Det gjenspeiles i antallet bloggoppdateringer den siste tiden.

Tegallanlang, Ubud, Bali
The whole family united
Rice terraces
Sightseeing with friends; Tegallanlang rice terraces are breathtaking

Vi går altså inn i det nye året sånn ganske i vater. Storebror Christoffer og kjæresten hans har kommet på besøk og reist igjen, det samme har gode venner, og vi har nytt hvert sekund sammen med dem! Det ble jul med juletregang og svinekjøtt (om enn ikke ribbe), julesanger og juleevangeliet, og nyttårsaften med raketter som smalt på alle kanter. Nesten som der hjemme med andre ord…

Sunset at Sayan House, Ubud
Enjoying cocktails and the sunset at Sayan House, Ubud, with dear friends

Det er helt rart at vi allerede er ved halvgått Bali-løp, og at det nå er på tide å så vidt starte jobben med å rede grunnen for et liv hjemme i Norge igjen. Sitter du og tenker at du har en jobb til en av oss er det med andre ord bare å ta kontakt 🙂 -Men først skal vi bare en aldri så liten januar-tur til Australia!

Velkommen 2019!

Christmas Day in Bali
Big brother Christoffer made a Christams rebus together with his girlfriend, for Christmas DAy. The girls were absolutely thrilled
Surfing on Batu Bolong
Big brother Christoffer on his first day of surfing

English version:

Translated by Google Translate and slightly modified

A new year means new opportunities they say. Opportunities we intend to create for ourselves, based on totally blank sheets and a newly acquired openness about how everyday life and a job need to look like. We enter 2019 with all doors open, no alternatives excluded and full of curiosity. If there is one thing 2018 has taught us, it is to look for purpose within ourselves and not let a job title or material assets define who we are.

We came to Bali full of expectations and with a hope of meeting people who could expand our perspectives and open our eyes to everything we cannot see for ourselves. People who are concerned with equality, the environment and sustainability. Who has set aside time to do something else with their children, and who have actively chosen Green School as the physical framework for their family project.

We have met lots of people who have both met and exceeded our expectations. – But we have also become even more aware of how different people from seemingly similar cultures can actually be. We look the same, we can speak the same language, we enjoy the same food and drive similar cars. Nevertheless, we are so diverse that when conversations take a deeper turn, fundamental differences are sometimes revealed which can be difficult to relate to. It can be about child rearing, about gender equality or human dignity.

During 2018, the girls have developed immensely. When Karla was seven, she had no idea about different languages, how big the world is or that the people she met could have a different background, another homeland and a language other than herself. Dina is seven years now and talks obviously about her girlfriends from the United States, Spain, Holland, Indonesia, England or Malaysia. Occasionally she must, of course, have the help of remembering what language they speak or where they really come from. She doesn`t even notice which skin color they have. We try to teach the children that most things are not better than others, they are just different and what one is used to is usually what one perceives as “best”. When we came to Bali, Dina found the music from the temples horrible, now she dances Balinese dance to the same music and thinks it is one of the most beautiful sounds she can imagine. Fortunately, she remembers that she thought it was bad at first and has a conscious relationship with the change that has taken place within her. What a gift that is!

We thought the girls started at a school that is a step ahead in terms of the educational program. In many ways, Green School is not just a step ahead, but more of a full race course. In other areas, we unfortunately experience a conservative school that is characterized by a culture we had not expected. Boys are allowed to be “too cool for school” while the girls to some extent are expected to be seen but not heard. Few of the girls are active in sports. The way they talk to each other can sometimes recall the language of the Kardashian series or something similar. People with a lot of money and leverage have more influence on the school, which is dependent on their school fees and donations, than we strictly think is right.

Fortunately, both the girls and we as adults begin to fall into place and have found people we thrive with. It took some time and cost some tears, but now that our home really feels like “home” and we all have our routines in place, the time has almost accelerated. The writing urge has subsided accordingly, it’s strange how inner turmoil and frustration generate much more I wish to express than zen and satisfaction. This is somewhat reflected in the number of blog updates lately.

So we walk into the new year quite content. Big brother Christoffer and his girlfriend have come to visit and left again, as have good friends, and we have loved every second with them! We celebrated Christmas with Christmas tree and pork (albeit not crisp pork belly), Christmas songs and the Christmas Gospel, and New Year’s Eve with fireworks. Almost like home in other words…

It is quite strange that we are already half way through our Bali adventure, and that it is now time to start to prepare the grounds for a life at home in Norway again. In other words, if you think that you might have a job for either one of us, feel free to contact us 🙂 But first we are ready for an exciting January trip to Australia!

Welcome 2019!


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *