Bali

Finne-seg-selv-Bali

English text further further down

Det nærmer seg halvveis og det føles naturlig med en slags fot i bakken. Ta tempen på det hele. Det har seg nemlig sånn at et liv på Bali tar noen vendinger man ikke helt ser komme før man plutselig står midt oppi det. Joda, vi visste jo at Bali er stedet man drar til for å finne seg selv, gjøre yoga, spise vegansk og meditere. Vi har vel alle sett Eat Pray Love med Julia Roberts, og dannet oss noen stereotypiske bilder av de som drar til Bali for å komme i kontakt med sitt indre jeg, høyere makter eller hva det måtte være.

Bali is all about Love

-Og gudene må vite at menneskene som er her i stor grad lever opp til det stigmatiserte bildet. Altså, det kommer forsåvidt litt an på hvor på Bali man befinner seg. Vi har bosatt oss i Canggu, ved kysten. Her er alle hipsterne. Unge, veltrente mennesker med tattiser og custom bikes. Ja, jeg snakker om utlendingene nå. De lokale er nok ganske like over alt. Ubud er stedet Julia Roberts dro til. Green School ligger midt mellom Canggu og Ubud. Vi ferdes ikke veldig mye i Ubud, men når vi gjør det er det påfallende hvordan stilen på utlendingene endres til rastafletter, haremsbukser eller yogatights og neseringer. Fortsatt er de fleste minst ti år yngre enn oss og ser ut som de ikke har gjort særlig annet enn å trene og tenke på seg selv hele livet. Jeg kan ikke forestille meg at de har barn. -Og det heter seg at spør du en utlending i Ubud om hvordan han har det, vil du mest sannsynlig få svaret; “You know, -still processing…”

Å be om tillatelse

Så hva gjør midtlivskrise-småbarnsforeldre her? Blir man påvirket av alt dette? Javisst, det skal jeg love deg! Vi hadde ikke vært her lenge før Dina løp inn i et glassvindu og måtte sys fire forskjellige steder på kroppen. En klok mann var rask med å fortelle oss at for at ulykkene skal slutte å forfølge oss nyankomne på øya, må vi be Mother Bali om tillatelse til å være her. Vi var ikke sene om å arrangere seremoni med den lokale presten i nærmeste tempel. Siden har det meste gått så meget bedre (ser vi bort fra da den samme Dina måtte sy enda en gang i hvertfall….)

Our family has now both an official and a spiritual acceptance to live on Bali

Månemani

Ved fullmåne for en tid tilbake var jeg på mitt første fullmåne-arrangement. Trommemusikk og allsang med røkelse, i sirkel rundt et slags buddha-alter, stod på menyen. Kroppen var stiv og støl etter en time i lotus, mens jeg smilte litt for meg selv da vi dro hjem den kvelden. Selv sover jeg godt når det er fullmåne, men jeg har møtt mange nok som sier de ikke får sove når det er fullmåne, til å begynne å lure på om det faktisk er noe i dette med fullmåne og kvinners “månefaser”.

Siden har jeg forsøkt meg på ekstatisk dans. Alkoholfritt og med DJ hentet fra statene danset vi oss gjennom 90 minutter mellom gjennomsvette, halvnakne kropper som mer eller mindre kveiler seg rundt hverandre i en slags transeliknende tilstand. Selv hadde jeg mitt svare strev med å holde blikket unna alle som nærmet seg. Det siste jeg ville var å danse med noen….

Helende musikk og pyramider

Sound-healing har vi også vært på. Javisst, vi lå flate på madrasser i 90 minutter i en pyramide mens musikk fra diverse ur-instrumenter fylte rommet. Faktisk gikk pulsen min opp som om jeg så på en dritskummel film, og hadde jeg vært hakket mer overtroisk hadde jeg nok ment at det var noen onde ånder som forlot meg der inne i pyramiden.

Soundhealing at Pyramids of Chi
Sound healing at The Pyramids of Chi

Utvidete horisonter

Kvinnesirkler og herresirkler, -dele tanker og følelser, healing og hellige smykker som skal hjelpe deg med hva det måtte være. Ofringer til Balis mange guder, hellig vann og seremonier er blitt dagligdags for oss. Barna synes ikke det er det minste rart at hele skolen tar et halvt minutts mindfullness i absolutt stillhet når gongen slår kl 14 hver dag, og de fleste rundt oss har krystallene sine ute til lading ved hver fullmåne. De oppsøker synske, de sverger til eteriske oljer og diverse andre remedier jeg ikke engang klarer å huske navnet på. -Og vi; vi blir stadig sjeldnere overrasket, og omfavner deler av det mer og mer.

Meditasjon og yoga har vi drevet med i flere år. Vi finner ikke det særlig oppsiktsvekkende, og studiene rundt effekten av begge er overbevisende nok til at vi føler oss sikre på at både kroppen og sinnet vårt har godt av det. Nå har vi forøvrig tatt steget videre i en serie workshops som handler om å hele “beliefsystems”. Jo altså, egentlig kan man nok kalle det en slags terapi. Mest for å omprogrammere overbevisninger man bærer på, som skaper frustrasjon eller sinne/sorg, og som man derfor mener ikke er på linje med ens “divine self”. Vi skiller altså mellom hodet og hjertet på en måte. Ved å jobbe aktivt, både ved hjelp av meditasjon og andre teknikker, for å omprogrammere egne sannheter eller overbevisninger til å bli mer tro mot hjertet, eller magefølelsen om du vil, håper vi å komme til en større grad av mental ro og trygghet rundt hvem vi er og hva vi står for. Det er ubehagelig, men som det jo heter; det er utenfor komfortsonen at magien hender.

At a workshop on healing beleif systems
Nina working hard on healing those belief systems….

Bali-effekten

Bare ved å skrive dette kjenner jeg forøvrig at jeg tror at nå leser dere sikkert en haug med underlige ting inn i teksten her, og at vi kommer hjem som noen slags spirituelle weirdos. Fjellgeit-Morten og Realfags-Nina har nok ikke tatt helt avgårde, men hvem vet; vi er med vilje åpne til sinns, det er jo enda et halvt år igjen av oppholdet og Bali har de underligste effekter på folk… ;-P

Dina and Morten at Resto
Yes, we embrace weird stuff these days, but most of all we`re just the same adventurous family

English version

This is a modified Google Translate text

We are close to half way through our Bali year and it feels natural to check in on our experience so far. It’s a fact that a Bali life sometimes takes some turns you can not see before you suddenly get there. Yes, we knew that Bali is the place to go to find yourself, do yoga, eat vegan and meditate. We’ve all seen Eat Pray Love with Julia Roberts, and made us some stereotypical images of those who go to Bali to get in touch with their inner self, higher powers or whatever it may be.

-And the gods must know that the people here are largely living up to the stigmatized image. Well, it depends on where Bali you`re located. We live in Canggu, by the coast. Here are all the hipsters. Young, fit people with tattoos and custom bikes. Yes, I’m talking about foreigners now. The locals are probably the same everywhere. Ubud is the place Julia Roberts` character went to. Green School is located between Canggu and Ubud. We do not travel very often to Ubud, but when we do it, it is striking how the style of the foreigners changes into rastafaries, harem pants or yogatights and noserings. Most of them are at least ten years younger than us and look like they have done nothing but to train and think about themselves all their lives. I can not imagine they have children. -And if you ask a foreigner in Ubud about how he is doing, you will most likely get the answer; “You know, -still processing …”

So what do midlife crisis-toddler parents do here? Are we affected by all this? Yes, I’ll promise you! We had not been here long before Dina ran into a glass window and had to get stiches at four different places. A wise man was quick to tell us that in order for the accidents to stop pursuing us new arrivals on the island, we must ask Mother Bali for permission to be here. We were not late to arrange a ceremony with the local priest in the nearest temple. Since then, life has gone so much better (if we exclude the time when the same Dina had to get stiches again though ….)

At full moon a while back, I was on my first full moon event. Drum music and incense, in a circle around a kind of Buddhist altar. The body was stiff and sore after an hour in lotus, while I giggled a little to myself when we went home that night. I sleep well when it’s full moon, but I’ve met many people saying they do not get to sleep when it’s full moon. That has actually made me start wondering if there’s actually something in this saying about the moon, full moon and women.

Since then I have tried ecstatic dance. Alcohol-free and with a DJ from the states we danced through 90 minutes between sweaty, half-naked bodies that more or less coil around each other in a kind of extatatic state. I kept myself busy lookuing down, in order to keep my eyes away from anyone who approached. The last thing I wanted was to dance with someone ….

We have also been to sound healing. Yes, we lay flat on mattresses for 90 minutes in a pyramid while music from various ancient instruments filled the room. In fact, my pulse was as if I was watching a scary movie, and if I had been just a little more superstitious, I probablywould have meant that there were some evil spirits who left me there inside the pyramid.

Women’s circles and gentlemen’s circles, sharing thoughts and feelings, healing and sacred jewelry to help you with what ever it may be. Offerings to Bali`s many Gods, holy waters and ceremonies have become everyday life for us. The children do not think it’s the least strange that the whole school takes half a minute’s mindfulness in absolute silence when the gong bells at 2pm every day, and most of uour friends have their crystals out for charging at every full moon. They seek psychics, they swear to essential oils and various other remedies I do not even manage to remember the name of. -And we; We are becoming increasingly seldom surprised and embrace parts of it more and more.

Meditation and yoga we have been doing for several years. We do not find that sensational, and the studies around the effects of both are convincing enough to make us convinced that both the body and our minds benefit from it. Now we have taken this a step further in a series of workshops that are all about ” healing belief systems”. Well yes, you can probably call it some kind of therapy. Most to rewire the beliefs we carry, which cause frustration or anger / sorrow, and which one therefore think are not in line with one’s “divine self”. So we distinguish between the head and the heart in a way. By working actively, both through meditation and other techniques, to reprogram your own truths or beliefs to become more faithful to the heart, or the feeling of mood if you want, we hope to come to a degree of mental peace and security around who we are and what we stand for. It’s uncomfortable, but as they say; It is beyond comfort that magic happens.

Just by writing this, I realize that I think you now read a bunch of strange things into the text here, and that we will come home as some kind of spiritual weirdos. Mountain-Morten and Vet-Nina have still not changed completely, but who knows; We are intentionally open minded, there  ‘s another half year left of our stay and Bali has the strangest effects on people …; -)


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *